Buddhismen "frelseslære"

Oppgave 1. Hva er synonymet til ordet frelse?

- Befri

- Redde

- Hjelpe

- Styrke

Oppgave 2. Forklar begrepene under grundig. Bruk også eksempler i forklaringen der det er naturlig.

-          Nirvana – Nirvana er en tilstand der begjæret, uvitenheten og hatet har sluppet taket, som når en flamme er blåst ut. Da er mennesket fritt, ifølge buddhismen.

-          Parinirvana - begrepet blir ofte brukt for å referere til nirvana etter døden. Det innebærer frigjøring fra samsara, karma og gjenfødelse. 

-          Karma(lov) – Begrep i hinduistisk og buddhistisk filosofi og religion. Karma bestemmes av tidligere handlinger og avgjør gjenfødelse i neste liv.

-          Samsara - det er den gjenfødelsessyklusen man gjennomgår. En som går gjennom samsara kalles for samsari. Uttrykket beskriver sjelens vandring tilblivelsesprosess som begynner ved fødselen, endres til lidelse og død for deretter å bli gjenfødt på nytt.

-           

-          Reinkarnasjon – Gjenfødsel. Forestilling i hinduisme og buddhisme.

-          Begjær - ordet begjær vil si at man har veldig lyst på noe. Begjæret fører til at vi lider. Vi ønsker å beholde det som er behagelig, og unngå det som er ubehagelig.

-          Lidelse/utilfredshet – Buddha var mer opptatt av mennesket egen mulighet til å søke frigjøring, og han ville finne en praktisk løsning på menneskets lidelse. Det gjør han i de fire edle sannhetene. Ofte blir de fire edle sannhetene kalt sannheten om lidelsen, slik det har blitt oversatt til norsk. Men utrykket Buddha opprinnelig brukte, var dukha, som betyr utilfredshet.

-          Forgjengelighet - det er det motsatte av evig. På et eller annet tidspunkt så vil alt ta slutt.

-          Uvitenhet - Ved siden av begjæret er uvitenhet og hat hovedårsaker til at mennesket opplever lidelse. Disse tre blir kalt de negative sinnsgiftene. Ved å svekke de negative sinnsgiftene og førsøkte å utvikle sunne tilstander som giverglede, vennlighet og innsikt, opphører smerten, sier Buddha.  Uvitenheten vil så at du ikke forstår sammenhengen mellom ulike ting om lidelse.

-          den 8-delte vei og de fire sannhetene - de to første leddene på den åttedelte veien handler om å utvikle visdom. Det innebærer å forstå læren om gjenfødelse og karma og ha innsikt om de fire edle sannhetene om lidelsen. De tre nestene leddene dreier seg om etikk og moral. De tre siste leddene på den åttedelte veien kan vi sammenfatte med ordet meditasjon. 

Oppgave 3. Forklar frelseslæren i Buddhismen med utgangspunkt i begrepene over.

I buddhismen vil man unngå gjenfødelse, å bryte ut av gjenførdele og oppnå lykke i en ny tilstand. Ord kan ikke beskrive denne tilstanden, men regnes som bra.

Tilværelsen i samsara er lidelsesfull. Frelsesmålet i buddhismen er derfor å bryte ut av samsara og oppnå en ende på gjenfødslene, nirvana. For å oppnå en slik frigjøring må man først erkjenne de fire edle sannheter. Frelsesmålet i buddhismen er nirvana som man oppnår gjennom oppvåkning, eller opplysning. En opplysning er at man blir Buddha. I theravadaskolen kalles en oppvåknet for en arhat (den verdige). En arhat har ikke lenger kontakt med denne verden når man dør. Med fremveksten av mahayanaskolen utviklet det seg en tanke om at arhat-tilstanden var både begrenset og egoistisk. Det nye idealet ble bodhisattvaen, en oppvåknet som utsetter sin egen endelige frelse inntil alle levende skapninger har oppnådd oppvåkning.

Oppgave 4: Hva kan kalles hovedmål og delmål i Buddhismen?

Hovedmålet er å oppleve Nirvana/Parinirvana. Delmålet er å få god karma så man kunne få best mulig gjenfødelse. Hvis man ikke klarer å sette seg i hovedmålet, kan man sette seg i delmålet. Delmålet kan gi positive syn, altså god karma. Det vil si konsekvenser for handlingene vi gjør. Man vil prøve så godt man kan for  å oppnå dette. Å leve best mulig for neste liv.

Oppgave 5: Hva mener de ulike retningene om “frelse” i Buddhismen

I Buddhismen så er det ulike retninger om frelse i Buddhismen. 

Theravada oppstod på Sri Lanka ca. 200 fvt., og det var her den store tekstsamlingen Tipitaka først ble skrevet ned. Theravada betyr "de eldres lære". de fire edle sannhetene, klosterliv og meditasjon er nøkkelord i theravada. I theravada- buddhismen er Buddha en opplyst lærer som kan vise vei til nirvana. Den legger mest vekt på etisk disiplin enn de andre retningene, og munkene har en høy status. Av de 18 opprinnelige skolene i buddhismen er theravada (av pali: theravādada: de eldstes lære) den eneste som ennå eksisterer. Theravadabuddhismen hevder å videreføre Buddhas lære slik han selv formidlet den, og frelsesmålet er å oppnå statusen arhat (sanskrit = den verdige). Theravadabuddhismen er i dag majoritetsreligion i Burma, Kambodsja, Laos, Sri Lanka og Thailand.

En annen retning er Mahayana som oppstod først i India, men etter hvert særlig utbredt i Kina. Det innebærer et ideal om at en har så stor medfølelse med alle levende skapninger at når en tar løftet om å gå Buddhas vei mot opplysning, lover en samtidig å ikke gå inn i nirvana før alle levende skapninger kan gjøre det samme. Buddhismen tenker at en som lever etter dette idealet, velger å komme tilbake til jorda igjen og igjen for å hjelpe alle til frigjøring. Frigjøringen er åpen for alle, ikke bare munkene. Skillet mellom munker og lekfolk er derfor ikke så tydelig som i theravadabuddhismen. De tre kurvene, tripitaka, diamntkurvene er en av de hellige tekster innenfor denne retningen. Mahayana (av sanskrit: den store farkost) vokste frem i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse som en reaksjon mot de begrensede frelsesmulighetene i de tidlige skolene. Man så for seg at også kvinner og lekfolk hadde realistiske muligheter for å oppnå oppvåkning. I tråd med dette oppstod et nytt ideal, bodhisattvaen, som utsatte sin egen frelse for å hjelpe andre levende skapninger til å oppnå oppvåkning. Mayahanabuddhismen er en særdeles mangfoldig retning med flere underskoler, som eksempelvis zenbuddhisme og Rene land-skolen. Den dominerer i land som Japan, Kina, Korea, Mongolia, Vietnam og Tibet.

Ofte regnes den tantriske buddhismen, vajrayana (diamantfarkosten eller tordenkilefarkosten), som en tredje retning innenfor buddhismen. Her ligger fokuset på å oppnå oppvåkning hurtigst mulig slik at man kan bli en bodhisattva og hjelpe andre levende skapninger på veien mot opplysning. Vajrayana kalles ofte den esoteriske buddhismen og kunnskap overbringes fra en lærer til en student. Vajrayana er spesielt utbredt i Tibet.

SUNNI- OG SHIA ISLAM høytid

I Islam finnes det to hovedretninger, sunni- islam og shia-islam.

Begge hovedretningene har fellestrekk som gudstro, Koranen og troen på profeten Muhammad. De kan også ha lik tros oppfatninger og har samme normer og leveregler. Men de har ulike oppfatninger for bakgrunnen for høytiden og hvordan den skal feires.

Sunnimusliemen feirer eid- al fitr. Dette er en islamsk høytid for muslimene og som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Id ble feiret første gang etter profeten Muhammad og følgerne hans vant slaget ved Badr.

Kildehenvisning: http://rlehyen2012gruppe2.blogspot.no/

Når det er id så feirer man sammen med familien og sine nærmeste, hvor det serveres mat og gaver. Denne høytiden er markering for av slutten på fasten, men også økt av gudsfrykt. De som er god troende takker Gud for at ham hjelper dem å komme seg gjennom fasten.

I følge wikipedia Shia-Islam feirer asjura, og dette regnes som verdenshistoriens begivenhet fordi den var med på  å beholde islams grunnleggende prinsipper. Ordet betyr tiende fordi det feires den 10. muharram, til minne om martyren Husayn ibn Alis død. Denne folkegruppen er overbevisst over at folk i profetens familie, hans nærmeste, utlevde islam mest nærliggende det han ville ha gjort.

Kildehenvisning: http://www.ladepeche.fr/article/2009/12/27/744695-irak-millions-chiites-celebrent-achoura-ferveur-religieuse.html

På det bildet ovenfor så kan man se at menn slår seg selv. Som praksis slår man seg selv med kniv eller noe skarpt. Dette gjør man for å vise identifikasjon til Husayn.

Når det kommer frem til rituelle vask før obligatorisk bønn lar shiamusliemene vann passere fra albuen ned til håndflaten, men sunnimuslimer gjør det motsatt vei. Sunni vasker føttene, men shia stryker ned fuktetet fingre over fotryggen. Under bønnen står shia med hendene langs siden, mens sunni bøyer armene foran brystet. Når pannen under bønnen føres mot bakken, vil shia at den skal møte et organisk stoff, som sand eller jord, mens sunni legger pannen rett mot bønneteppet.

Kildehenvisning:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Id_al-fitr
- http://no.wikipedia.org/wiki/Asjura

Islam – Troens grunnlag

1.     Gi en kort fremstilling av koranens innhold, tilblivelse- og nedskrivingshistorie og tolkningstradisjonen?

I følge store norske leksikon ble koranen nedtegnet under Muhammeds levetid. Budskapet skulle overføres uten utelatelser og forvanskninger. Koranen regnes for å inneholde de åpenbaringene som Muhammad mottok fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) mellom år 610 og 632. Da Muhammad døde, var det bare deler av Koranen som var nedtegnet. Men resten fantes i hukommelsen til de troende. I tiårene etter profetens død ble det skrevet ned og redigert utgave av Koranen som er overlevert fram til i dag.

Det å lese tekster handler om tolkning. Tolkningstradisjon er å lese mellom linjene å forstå hva teksten handler om. Språket er kjempe viktig, og det kan være litt feil tolkning når man oversetter. Hvordan man kan tolke er med bokstaver, bokstav- og bildetolkning. Å lese koranen så kan det komme an på hvor man kommer fra. I Islam så er bokstavene i koranen viktige.  Tolkningstradisjonen i sunni-islam kalles tafsir og hviler på en bokstavtro forståelse av teksten. En historiker bruker produktet som et menneske produkt og stiller kritiske spørsmål. Historisk kritiske saker bruker disse metodene for å undersøke og se hva boka prøver å presentere.

I Koranen så inneholder den etikk, regler om hva man skal gjøre og ikke gjøre. Den inneholder også om Adam og Eva, jødehistorien, gamle testamenter, men også Abraham og Jesus. Bønne-tekster, hvordan man skal be. Forhold mellom Gud og hans skapninger. Hvordan Koranen har blitt til har skjedd gjennom en åpenbaring fra engelen Gabriel til Muhammad. Koranen ble fra muntlig overlevering til en samlet bok. 

2.     Beskriv noen av forskjellene i hvordan koranen fremstilles i Store Norske Leksikon i dag og i 1906 utgaven?

 Norske leksikon mener at den hellige boken Guds ble nedsendt til profeten fra Gud, og tradisjonen utpeker engelen Gabriel (Jibril) som åpenbaringsformidler. I 1906-utgaven mener man at Koranen stammer i helhet fra Muhammed. Det de begge har til felles er at de mener Koranen stammer fra Muhammad, men hvor den stammer fra i helhet er det forskjellig fakta. Etter hans død ble enkelte stykker skrevet ned og de delene har blitt tatt vare på og de begge har dette til felles. En annen fellestrekk at Muhammad mottok Koranen fra Gud gjennom engelen Jibril. SNL siden så forteller den at det var Muhammad som skrev tekstene selv. Den beskriver innholdet at den omtales i liten grad om hvordan muslimer ser på Koranen, men med sin egen tolkning.

3.      Hva er Hadith? Hvordan har de blitt til og hvordan brukes og tolkes de?

Selve ordet Hadith betyr tradisjon. I følge SNL (Store Norske Leksikon) er Hadith en fortelling, tradisjon, veiledning, normende overlevinger om profeten Muhammed, altså fortellingene er basert på ord og handlinger som skal fra han. Den har en klassisk definisjon: Hva profeten sa, gjorde samtykket til og om han.  

I tillegg til Koranen som blir hadith- samlingene blitt betraktet som kilde for rettsvitenskapen. Man skjelner gjerne mellom Koranen som åpenbart og Hadith som inspirert. Koranen regnes som å være beskyttet av Gud mot forfalskning, men Hadith som menneskenes verk, er mer utsatt. Hadith kan fremheves som et godt eksempel for de troende på hva som er riktig og god levemåte for muslimene. Ikke alle muslimer har samme hadith. Dette kan ha noe med tolkningstradisjonen å gjøre.

Hadith er bygd opp av to ledd:

Sunni- islam i den eldste tiden ofte gruppert etter tema, og denne måten å organisere stoffet på ble beholdt i de seks klassiske sunni-muslimske hadith- samlingene. Vi finner her hvordan Muhammad var, og hvordan han så ut. 

Sjia- islam samlet ikke bare om profeten Muhammed, men også de tolv imamene som dannet grunnlaget for den innflytelsesrike Tolvskolen i sjia islam.

Sjia islam har fire hadith- samlinger.

 Det er egne hadith- fortellinger med andre rekker av fortellingsvitner.

4.      Hva er Mohammed-biografiene? Hvordan har de blitt til og hvordan brukes og tolkes de?

Mohammed-biografiene er skrifter om livet hans. Ingen var biografiene ble skrevet mens han levde. De fire viktigste biografene ble skrevet fra 700- til 900-tallet. Som historisk kilde er biografene problematiske, men de inneholder fo0rtellingsstoff som er viktig for mange muslimer. Det er for eksempel her vi finner fortelling om Muhammads himmelreise.

5.      Lag en oversikt over ting som kan sammenlignes mellom Islamsk hellige skrifter og bibelen. Sammenlign noen av disse tingene.

Den største likheten mellom islam og kristendom er at de tilber bare en Gud, og de omtaler skapelsen, Adam og Eva, og deler flere profeter. Bibelen og Koranen er hellig bok innenfor deres retning. Man finner også Jomfru Maria i begge bøkene.

I Koranen så legger man vekt på loven, mens i kristendommen så legger man vekt på evangeliene, altså Islam hviler menneskets frelse på egne skuldre dets lydighet mot loven og kristendommen hviler frelsen sin på Guds nåde.

I koranen så finner man hva man skal gjøre for å kunne oppnå frelse, mens i kristendommen lese man hva Gud har gjort for å gi oss frelse.

Jesus er kun en profet i Islam, og det benektes at Gud har en sønn, mens i kristendommen hviler man på at Jesus er Guds sønn og at han har vist oss hvem Gud er.

Kilder:

-         Religionsboka

-         www.snl.no/Koranen

-         https://snl.no/hadith

ISLAM

Frelses-lære ISLAM

Kristendommen og Islam

Likhet:

-          Dommedag- Paradis og helvete. Man frelses fra syndene sine, og frelses til himmelen.

-          Man må tro på en Gud. “Monoteistiske” – Troen på at det finnes bare en Gud, og at denne guden har åpenbart seg for menneskene. Så lenge man tror på en Gud er man frelst.

-          Frelse gjennom nåde og handling.

-           

                            

Ulikhet:

-          I Islam bruker man Koranen, mens i Kristendommen så bruker man Bibelen.

-          Islam og kristendommen har annet navn for Profeter og personer. F.eks. Jesus i kristendommen er Isa.

-          I Islam trenger man ikke å bli frelst, men må følge regler. Kristne må bli frelst for å komme til paradiset.

-          Bibelsk tro bærer med seg gjerninger som dåp, bekjennelse ect, mens ”koransk”, eller muslimsk tro bærer med seg gjerninger som å gi velferdskatt, trosbekjennelsen: 

-          Kristendommen mener at alle menneskene er født syndige, og det er umulig å nå opp til guds perfekte vilje.

-          Muslimer kan ikke spise svinekjøtt, og blodholdig kjøtt.

-          I islam er det ikke helt det samme, de mener at menneskene er født uten synd og trenger derfor ingen frelser for å komme til paradis, men alle menneskene er født svake. Hvis du synder, så sier Gud at menneske har hele livet på å rette på sine handlinger og forbedre seg. Gud liker dem som angrer og som vender seg tilbake til han. For at muslimene skal oppnå frelse, trenger dem derfor veiledning fra koranen, eller sharia loven. 

De 5 søylene er veldig viktig for muslimene:

-          1. Trosbekjennelsen, det er ingen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet

-          2. Den rituelle bønn, be 5 ganger om dagen. Før sola står opp, lunsj, ettermiddag, når sola går ned og på kvelden.

-          3. Velferdsbidrag, du skal gi 2.5% av det du har tjent i ett år, til de fattige eller dem skal trenger det mest.

-          4, Ramadan, faste måneden. Man faster fra sola står opp, til den går ned.

-          5. Pilgrimsferd til mekka. Alle som har råd til å reise, skal i løpet av sitt liv reise til mekka.

-          Frelse for muslimer er om å ha flere gode handlinger enn dårlige, og handlingene dine blir veid på dommedagen. Det å bli frelst i islam, det vil si å komme inn til paradiset, og det vet kun Gud. Å tro og følge profetens lære, er viktig om å bli frelst.

Kristendommen har 10 bud man må følge for å ikke synde:

-          1. Ikke ha andre guder enn meg.

-          2. Ikke misbruk herren din gudsnavn.

-          3. Holde hviledagen hellig.

-          4. Hedre din far og mor.

-          5. Ikke slå i hjel.

-          6. Ikke bryte ekteskapet.

-          7. Ikke stjele.

-          8. Ikke begjære din neste hustru.

-          9. Ikke å begjære som hører din neste til.

-          10. Ikke vitne falskt mot din neste.

Hvis du synder i kristendommen, så fører syndene til at du blir adskilt fra Gud.

menneskesyn i islam

- følge islam er alle mennesker skapt av Gud og villet av Gud. Mennesker er ypperst av alle Guds skapninger og overgår til og med engler. Derfor er mennesker verdt mye og de står over alt levende, men likevel under Gud.

- mennesker er guds forvalter på jorda

- i følge islam er alle mennesker født  muslimer , selv om de blir oppdratt i andre religioner. 

- mennesker lengter etter fred og det får de fra islam, ved å vie seg til gud og tro på Koranen.

- gud har forutbestemt alt på forhånd

- om abort: alt liv er hellig og abort er ikke tillat, den som tar et liv urettmessig anses som å ha drept hele menneskeheten. 

- jorda er skapt for å ta vare på guds skaperverk

- mennesker har fri vilje

- menneske er skapt uten synd

sammenligne noen punkter med kristendommen

i kristendommen er mennesker født syndige - arvesynd. mennesker kan ikke fjerne synd på egen hånd, dette kan kun gjøres av Gud. mennesker som har synder kan få tilgivelse av Gud, dette kan gjøre gjennom ulike ritualer som f.eks dåp. I islam er ikke mennesker født med synd, men i å med at mennesker er frie skapninger kan de selv velge mellom hva som er rett og galt, og da har muslimer visse regler regler som må følges for at man skal forbli syndefri, men dersom man ikke følger de reglene trenger man å bli frelst for å kunne komme til paradis og leve i harmoni med Gud. mennesker kan bare bli frelst av Gud. de frelses kun dersom de ber om det.

Gudssyn i Islam

Gud blir sett på som skaper og dommer. Han er ansvarlig for alt liv og opprettholder det han har skapt. Bare gud kan ende all liv. Gud er barmhjertig og står menneskene nærmest. Og tilgir synder hvis menneskene ber om tilgivelse. Menneskene kan ikke forestille seg om gud. Gud er evig. Gud kan skape hva som helst og kan gjøre det til ingenting. Hans vilje overgår all skapningens vilje. Gud er mer barmhjertig mot sine skapninger enn en mor er mot sitt barn. Gud er ikke Jesus, og Jesus er ikke gud. Til og med Jesus selv fornekter at han er gud.

I kristendommen er Gud fremdeles en, men deles i tre deler: Faderen, sønnen, og den hellige ånd. Altså tre ting på en gang. Kristne vil si at Gud er god. Egenskapene til Gud er allmektig.

MILLION DOLLAR BABY

- Se filmen million dollar baby

- Bloggoppgave; Million dollar baby DENNE VIL BLI VURDERT!

 kilde: http://data3.whicdn.com/images/61701740/original.jpg

Hvorfor ønsker Maggie å dø?

Først og fremst havnet hun i en ulykke der hun ble slått ned av hennes motstander under en kamp. Hun fikk smerte, liggesår i benet, mistet benet og hun ville ikke lide lenge.

Maggie ville dø fordi hun har allerede nådd det hun hadde ønsket. Det var nemlig å delta i bokse- turneringer, og bli kjent, og tjene masse penger. 

På en annen side var at folk pleide å rope etter henne, og hun ville ikke ligge i sykehuset der hvor hun ikke hører folk heie på henne lenger.

Hva slags form for dødshjelp får Maggie. Beskriv og forklar!

Hun fikk aktiv dødshjelp, hun kunne ikke ta livet av seg selv fordi hun var lammet. Hun prøvde ved å bite tungen sin, men det funket ikke. Denne formen må ikke bare være fra en lege. 
Man må være uhelbredelig syk, og Maggie kunne ikke bli frisk. Hun fant ikke meningen lenger. Den som utfører dette må være til riktig hensyn. Pasienten må ønske å dø, ofte at døden er nær. 
Det er fordi hun ville at hennes trener skulle ta livet hennes. Hun satt i sykehuset hvor hun ligger i sengen med halskrage med oksygenmaske. Hun ba treneren hennes til å ta ut oksygentilførsel slik at hun ikke pustet mer, og hun fikk sprøyte slik at hun ikke er våken lenger. 

1. Finn fram til 3 argumenter for og 3 argumenter i mot aktiv dødshjelp for Maggie.
1. Du skal argumentere pliktetikk både for og i mot dødshjelp. 

Det kan være tillat, ja. Fordi hvis en person føler at man lider nok allerede, så er det greit å godkjenne dødshjelp. Man bør kunne velge selv. Man vil avslutte smerte, og det er opp til individet. Hvis man ikke kan gjøre noe selv, er man avhengig av at andre skal kunne hjelpe til. 
Dersom man utfyller visse betingelser så er det behov for å kunne ha dødshjelp.
Maggie kan jo ikke helbredes, og man setter strenge grenser for dette. Hun har ligget bare på sengen og fikk amputert ben, i hennes tilfelle så måtte hun få lov å ta liv av henne selv.
Kravene kan være smerte og at døden er ganske nær.

På en annen side så tenker andre folk at livet er gave fra Gud. At det er Faderen som bestemmer når vi selv skal dø. Dette er en religiøst syn med tanke på dødshjelp. I kristendommen, eller hos katolikker er det strengt å kunne drive med dødshjelp. Prester hadde ikke anbefalt å tillate dette. I filmen så sier presten til Frankie at la Gud ta hånd om Maggie.

Det kan bli misbrukt. Hvis det hadde vært tillat, hadde sikkert mange som ville begått selvmord. Kommer an på situasjonen. I sykehuset så kan det være billigere for dem å kunne drive med aktiv dødshjelp. Økonomisk så får man frigjort sengeplasser. Man kan også ha en familie som begynner å pushe på litt fordi de vil f.eks. arve eiendeler, verdier som kan etterlates.

I legens motstand så vil de si at oppgaven dems er å redde liv. 

1. Du skal argumentere konsekvens etisk både for og i mot dødshjelp. Her skal du også argumentere utilitaristisk og etisk egoisme. 

 Utilitarismen - best mulig konsekvens. Variant av konsekvensetikk.  Man velger denne handlingen for lykke for flest mulig mennesker. F.eks. det er smart av Norge å ha aktiv dødshjelp for 

Egoistisk - når handlingen som utføres for det beste. Man tenker på seg selv. Ikke for samfunnet, men for individet. 

1.  Ranger argumentene fra viktigst/best til minst viktig/dårligst

a) 

1. Hvordan tror du humanetikere ville ha svart på Maggies bønn om dødshjelp?

Humanismen er et livssyn som setter enkeltmennesker og menneskets erkjennelse i sentrum. Vi mennesker kan finne ut hva som er riktig og galt. 

1. Hvordan tror du kristne ville ha svart på Maggies bønn om dødshjelp? Les lenken!Hva tror du Emanuel Kant ville svart på Maggies bønn om dødshjelp? Trekk inn kants lære om det kategoriske imperativ. 

Filosofi og etikk

I etikk så har vi etiske modeller.

Vi har deskriptiv, normativ, plikt-, konsekvens- og holdningetikk.

Deskriptiv er å rent beskrive noe. Denne etikken tar ikke stilling til hva som er rett eller galt. Den forklarer bare hvilke handlinger og holdninger som finnes, uten å si om det er rett eller galt.
Meningsmålinger er et godt eksempel på dette.

Når det er snakk normativ etikk så er det preget av at man tar stilling om hva som er rett eller galt, velger en side. Noen legger vekt på holdningen, en annen legger vekt på handlingen og en annen velger å legge vekt på konsekvensene av handlingen. Alle disse tre utelukker ikke hverandre.

konsekvens etikk spør etter virkningen av handlingen, om konsekvensene av det valget man tar blir best mulig. Konsekvensetikken kan være opptatt av virkningene for alle på en eller en annen måte er berørt (ultiratisme), av virkningene for en snevrere gruppe som ens nærmeste familie eller bare av virkningene for en selv. (egoisme)

holdningetikk spør etter innstillingen, drivkraften, motivene bak handlingen, om det valget man gjør bunner i holdninger som er etisk akseptable.Tradisjonelt blir holdninger som nestekjærlighet og troskap sett på som etisk høyverdige, mens holdninger som egoisme og hevnlyst er betraktet som etisk tvilsomme eller forkastelige.

En filosof er en som elsker visdom.
Engelske filosofen Bertrand Russel forteller at filosofi står mellom vitenskap og religionene. "akkurat som religionen spekulerer omkring emner som er utilgjengelig for sikker viten.

Bibels tekster og skriftsyn

Bibelen er den mest solgte bok i verden og alle kristne eier en selv. Den er kilde til både religiøst liv, lærespørsmål og etikk og har hatt vidtrekkende betydning for språk og kultur der kristendommen har gjort seg gjeldene.

Hovedgrunnen til at Bibelen ble til var for å sikre troen som kom til uttrykk i frelseshistorien, men det aller viktigste at det finnes en Gud og at han var skaper og frelser. Bibelen består av historiske tekster. Det inndelt i to deler, det gamle testamentet og det nye testamentet.
Tilsammen er det 66 bøker i Bibelen, 39 i det gamle testamentet og 27 i det nye testamentet.
Det er ikke bare fortellinger som blir nevnt der, men også inneholder lyriske, mange er blandingssjangre som f.eks. poesi.



kilde til bildet: http://www.bibel-lesen.com/components/com_livingword/assets/images/bible.jpg

 Det gamle testamentet innleder med de fem mosebøkene som forteller om Gud skaper verden og om Israels historie. Israels historie videreføres i en rekke andre fortellende tekster, Underveis så bryter fortellingen av med lovtekster.

Hos det nye testamentet inneholder det to hovedsjangere, fortellinger og brev. Fortellingene har første og fremst fire av de evangeliene (evangeliene utgjør en egen fortellingsjanger med Jesus som hovedperson og hovedvekt på de siste leveårene hans. Tilsammen har det nye testamentet 21 brev som ga mulighet til å skape og styrke et nettverk blant de kristne.

I den katolske og den ortodokse kirke har et rådende syn vært vært at Bibelen skal leses i lys av kirkens tradisjon. Kirkens tradisjon omfatter alt fra kirkemøtevedtak til gudstjenesteliv. Det finnes noe som kalles for biblisisme som betyr kristne ønsker å ta alt i Bibelen.

kilde:
- (Kvamme, Lindhardt og Steineger, 2008, "I samme verden", s. 71- 79)