Buddhismen "frelseslære"

Oppgave 1. Hva er synonymet til ordet frelse?

- Befri

- Redde

- Hjelpe

- Styrke

Oppgave 2. Forklar begrepene under grundig. Bruk også eksempler i forklaringen der det er naturlig.

-          Nirvana – Nirvana er en tilstand der begjæret, uvitenheten og hatet har sluppet taket, som når en flamme er blåst ut. Da er mennesket fritt, ifølge buddhismen.

-          Parinirvana - begrepet blir ofte brukt for å referere til nirvana etter døden. Det innebærer frigjøring fra samsara, karma og gjenfødelse. 

-          Karma(lov) – Begrep i hinduistisk og buddhistisk filosofi og religion. Karma bestemmes av tidligere handlinger og avgjør gjenfødelse i neste liv.

-          Samsara - det er den gjenfødelsessyklusen man gjennomgår. En som går gjennom samsara kalles for samsari. Uttrykket beskriver sjelens vandring tilblivelsesprosess som begynner ved fødselen, endres til lidelse og død for deretter å bli gjenfødt på nytt.

-           

-          Reinkarnasjon – Gjenfødsel. Forestilling i hinduisme og buddhisme.

-          Begjær - ordet begjær vil si at man har veldig lyst på noe. Begjæret fører til at vi lider. Vi ønsker å beholde det som er behagelig, og unngå det som er ubehagelig.

-          Lidelse/utilfredshet – Buddha var mer opptatt av mennesket egen mulighet til å søke frigjøring, og han ville finne en praktisk løsning på menneskets lidelse. Det gjør han i de fire edle sannhetene. Ofte blir de fire edle sannhetene kalt sannheten om lidelsen, slik det har blitt oversatt til norsk. Men utrykket Buddha opprinnelig brukte, var dukha, som betyr utilfredshet.

-          Forgjengelighet - det er det motsatte av evig. På et eller annet tidspunkt så vil alt ta slutt.

-          Uvitenhet - Ved siden av begjæret er uvitenhet og hat hovedårsaker til at mennesket opplever lidelse. Disse tre blir kalt de negative sinnsgiftene. Ved å svekke de negative sinnsgiftene og førsøkte å utvikle sunne tilstander som giverglede, vennlighet og innsikt, opphører smerten, sier Buddha.  Uvitenheten vil så at du ikke forstår sammenhengen mellom ulike ting om lidelse.

-          den 8-delte vei og de fire sannhetene - de to første leddene på den åttedelte veien handler om å utvikle visdom. Det innebærer å forstå læren om gjenfødelse og karma og ha innsikt om de fire edle sannhetene om lidelsen. De tre nestene leddene dreier seg om etikk og moral. De tre siste leddene på den åttedelte veien kan vi sammenfatte med ordet meditasjon. 

Oppgave 3. Forklar frelseslæren i Buddhismen med utgangspunkt i begrepene over.

I buddhismen vil man unngå gjenfødelse, å bryte ut av gjenførdele og oppnå lykke i en ny tilstand. Ord kan ikke beskrive denne tilstanden, men regnes som bra.

Tilværelsen i samsara er lidelsesfull. Frelsesmålet i buddhismen er derfor å bryte ut av samsara og oppnå en ende på gjenfødslene, nirvana. For å oppnå en slik frigjøring må man først erkjenne de fire edle sannheter. Frelsesmålet i buddhismen er nirvana som man oppnår gjennom oppvåkning, eller opplysning. En opplysning er at man blir Buddha. I theravadaskolen kalles en oppvåknet for en arhat (den verdige). En arhat har ikke lenger kontakt med denne verden når man dør. Med fremveksten av mahayanaskolen utviklet det seg en tanke om at arhat-tilstanden var både begrenset og egoistisk. Det nye idealet ble bodhisattvaen, en oppvåknet som utsetter sin egen endelige frelse inntil alle levende skapninger har oppnådd oppvåkning.

Oppgave 4: Hva kan kalles hovedmål og delmål i Buddhismen?

Hovedmålet er å oppleve Nirvana/Parinirvana. Delmålet er å få god karma så man kunne få best mulig gjenfødelse. Hvis man ikke klarer å sette seg i hovedmålet, kan man sette seg i delmålet. Delmålet kan gi positive syn, altså god karma. Det vil si konsekvenser for handlingene vi gjør. Man vil prøve så godt man kan for  å oppnå dette. Å leve best mulig for neste liv.

Oppgave 5: Hva mener de ulike retningene om “frelse” i Buddhismen

I Buddhismen så er det ulike retninger om frelse i Buddhismen. 

Theravada oppstod på Sri Lanka ca. 200 fvt., og det var her den store tekstsamlingen Tipitaka først ble skrevet ned. Theravada betyr "de eldres lære". de fire edle sannhetene, klosterliv og meditasjon er nøkkelord i theravada. I theravada- buddhismen er Buddha en opplyst lærer som kan vise vei til nirvana. Den legger mest vekt på etisk disiplin enn de andre retningene, og munkene har en høy status. Av de 18 opprinnelige skolene i buddhismen er theravada (av pali: theravādada: de eldstes lære) den eneste som ennå eksisterer. Theravadabuddhismen hevder å videreføre Buddhas lære slik han selv formidlet den, og frelsesmålet er å oppnå statusen arhat (sanskrit = den verdige). Theravadabuddhismen er i dag majoritetsreligion i Burma, Kambodsja, Laos, Sri Lanka og Thailand.

En annen retning er Mahayana som oppstod først i India, men etter hvert særlig utbredt i Kina. Det innebærer et ideal om at en har så stor medfølelse med alle levende skapninger at når en tar løftet om å gå Buddhas vei mot opplysning, lover en samtidig å ikke gå inn i nirvana før alle levende skapninger kan gjøre det samme. Buddhismen tenker at en som lever etter dette idealet, velger å komme tilbake til jorda igjen og igjen for å hjelpe alle til frigjøring. Frigjøringen er åpen for alle, ikke bare munkene. Skillet mellom munker og lekfolk er derfor ikke så tydelig som i theravadabuddhismen. De tre kurvene, tripitaka, diamntkurvene er en av de hellige tekster innenfor denne retningen. Mahayana (av sanskrit: den store farkost) vokste frem i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse som en reaksjon mot de begrensede frelsesmulighetene i de tidlige skolene. Man så for seg at også kvinner og lekfolk hadde realistiske muligheter for å oppnå oppvåkning. I tråd med dette oppstod et nytt ideal, bodhisattvaen, som utsatte sin egen frelse for å hjelpe andre levende skapninger til å oppnå oppvåkning. Mayahanabuddhismen er en særdeles mangfoldig retning med flere underskoler, som eksempelvis zenbuddhisme og Rene land-skolen. Den dominerer i land som Japan, Kina, Korea, Mongolia, Vietnam og Tibet.

Ofte regnes den tantriske buddhismen, vajrayana (diamantfarkosten eller tordenkilefarkosten), som en tredje retning innenfor buddhismen. Her ligger fokuset på å oppnå oppvåkning hurtigst mulig slik at man kan bli en bodhisattva og hjelpe andre levende skapninger på veien mot opplysning. Vajrayana kalles ofte den esoteriske buddhismen og kunnskap overbringes fra en lærer til en student. Vajrayana er spesielt utbredt i Tibet.