Filosofi og etikk

I etikk så har vi etiske modeller.

Vi har deskriptiv, normativ, plikt-, konsekvens- og holdningetikk.

Deskriptiv er å rent beskrive noe. Denne etikken tar ikke stilling til hva som er rett eller galt. Den forklarer bare hvilke handlinger og holdninger som finnes, uten å si om det er rett eller galt.
Meningsmålinger er et godt eksempel på dette.

Når det er snakk normativ etikk så er det preget av at man tar stilling om hva som er rett eller galt, velger en side. Noen legger vekt på holdningen, en annen legger vekt på handlingen og en annen velger å legge vekt på konsekvensene av handlingen. Alle disse tre utelukker ikke hverandre.

konsekvens etikk spør etter virkningen av handlingen, om konsekvensene av det valget man tar blir best mulig. Konsekvensetikken kan være opptatt av virkningene for alle på en eller en annen måte er berørt (ultiratisme), av virkningene for en snevrere gruppe som ens nærmeste familie eller bare av virkningene for en selv. (egoisme)

holdningetikk spør etter innstillingen, drivkraften, motivene bak handlingen, om det valget man gjør bunner i holdninger som er etisk akseptable.Tradisjonelt blir holdninger som nestekjærlighet og troskap sett på som etisk høyverdige, mens holdninger som egoisme og hevnlyst er betraktet som etisk tvilsomme eller forkastelige.

En filosof er en som elsker visdom.
Engelske filosofen Bertrand Russel forteller at filosofi står mellom vitenskap og religionene. "akkurat som religionen spekulerer omkring emner som er utilgjengelig for sikker viten.