Bibels tekster og skriftsyn

Bibelen er den mest solgte bok i verden og alle kristne eier en selv. Den er kilde til både religiøst liv, lærespørsmål og etikk og har hatt vidtrekkende betydning for språk og kultur der kristendommen har gjort seg gjeldene.

Hovedgrunnen til at Bibelen ble til var for å sikre troen som kom til uttrykk i frelseshistorien, men det aller viktigste at det finnes en Gud og at han var skaper og frelser. Bibelen består av historiske tekster. Det inndelt i to deler, det gamle testamentet og det nye testamentet.
Tilsammen er det 66 bøker i Bibelen, 39 i det gamle testamentet og 27 i det nye testamentet.
Det er ikke bare fortellinger som blir nevnt der, men også inneholder lyriske, mange er blandingssjangre som f.eks. poesi.



kilde til bildet: http://www.bibel-lesen.com/components/com_livingword/assets/images/bible.jpg

 Det gamle testamentet innleder med de fem mosebøkene som forteller om Gud skaper verden og om Israels historie. Israels historie videreføres i en rekke andre fortellende tekster, Underveis så bryter fortellingen av med lovtekster.

Hos det nye testamentet inneholder det to hovedsjangere, fortellinger og brev. Fortellingene har første og fremst fire av de evangeliene (evangeliene utgjør en egen fortellingsjanger med Jesus som hovedperson og hovedvekt på de siste leveårene hans. Tilsammen har det nye testamentet 21 brev som ga mulighet til å skape og styrke et nettverk blant de kristne.

I den katolske og den ortodokse kirke har et rådende syn vært vært at Bibelen skal leses i lys av kirkens tradisjon. Kirkens tradisjon omfatter alt fra kirkemøtevedtak til gudstjenesteliv. Det finnes noe som kalles for biblisisme som betyr kristne ønsker å ta alt i Bibelen.

kilde:
- (Kvamme, Lindhardt og Steineger, 2008, "I samme verden", s. 71- 79)

Det kristne ritualet

kildet til bildet: http://www.denfribedemand.dk/wp-content/uploads/Kors-d%C3%B8dsfald.jpg

Ritual er slags handling, men i kristen sammenheng er hensikten til å komme nærmere Gud. Altså man har bestemte mønstre man går gjennom.
I den kristendommen er det mange forskjellige rituelle uttrykk som gudstjeneste, sakramenter og bønn, velsignelser og flere andre.  Her skal jeg forklare kort om noen av ritualene.

Gudstjeneste fra gammelt består av to deler:
- Den første delen er at det blir lest den gamle- og nye testamentene.
- Den andre delen er om Jesus blir til nåtid i nattverdens brød og vin.

De sentrale estetiske uttrykkene og tekstene samles i kristendommen. Tilsammen så dramatiserer gudstjenesten frelses historien. Dette er fast form som følges i noen kirkesamfunner.

Sakramenter er uttrykk for Guds usynlige godhet, nåde og viser seg i synlige tegn. Det er betegnelse på handlinger, riter og gjenstander som blir brukt i gudstjenesten.

Bønn er en av de sentrale ritualene man har i kristendommen. Når man ber så kan det brukes til å takke, ønske, om interesser og konsekvenser man går gjennom eller ha en samtale med Gud. Poenget er å kunne ha tilnærmelse og skape dette nære båndet hos den allmektige.

Salmer er sanger som er diktet i kirken og brukes til gudstjenester.
Vi kan dele dette i tre grupper:
- lovsanger og takkesanger.
- bønnesalmer.
- betraktningssalmer.

Oppgaver i forbindelse med besøk i St.Olav domkirke 23.10.2014

1. DÅP

a. Hvordan gjennomføres dåp i den katolske kirke? 

Dåp i den katolske kirke gjennomføres med at presten sier en bønn i det "fader, sønnen og den hellige ånd." Dåp foregår med vann, mye eller lite.
Dåp er begynnelsen av å bli til en kristent menneske og oppdratt til å leve som kristent. 

b. Forklar hvordan barna døpes.

Dåpen er den kristne innvielsesriten. Handlingen markerer stort sett at en menneske blir kristen. Når en barn blir døpt så får ungen dråpe på hodet sitt og Gud bekjenner ungen som den "treenige Gud." Ved dåpen er vi medlem av kirken og et nært medlem av Gud. Man blir kalt for Jesu disippel, Guds barn, Kristi tjener osv.

Kilde til bildet: http://ndla.no/sites/default/files/images/d%C3%A5p_0.jpg

Dåp markerer og feirer at en unge blir født. Barna blir døpt ved en døpefonten eller dåpsfat.
Det konkrete materialet er vann som har symbolsk funksjon. Knyttelsen er til drukning, renselse og liv.
Dåpsvannet blir også kalt for livets vann. Dette gir synlig syn på liv og død.

c. Hvorfor er dåpen og konfirmasjonen knyttet sammen?

Konfirmasjon er forbønnshandling som bekrefter løftene Gud gir når man blir døpt. I konfirmasjon får man veiledning og undervisning om hvordan alt ble skapt og hvorfor Jesus er viktig i kristendommen, også hvorfor man tror på Gud. 

d. Hvordan gjennomføres dåp i den protestantiske kirken?

For det meste er dåp praktisert etter samme regler som Den katolske kirke. Trossamfunnet praktiserer voksendåp/ troendes dåp som regel svær annerledes. 

e. Hvordan gjennomføres dåp i Pinsemenigheten?
Pinsemenigheten praktiserer voksendåp. Dåpen er frivillig og skjer på kristnes bekjennelse og tro.
Dette gjelder ikke på grunn av alder og fordi man blir voksen. 

2. NATTVERD

a. Hvorfor feires nattverden?

Nattverden feires fordi det symboliserer Jesus sitt siste måltid sammen med disiplene sine. Nattverden forsoner mennesker og Gud. 

b. Hva skjer i nattverden (kommunionen)?

Nattverden er deltakelse av Kristus hvor man drikker vin og tar en sånn liten brød. Det er symbol på at man blir ett med Kristus og tar imot han som Guds sønn. 

Hver gang man feirer nattverden så blir disse ordene sagt: 

"Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: "Ta imot og spis! Dette er min kropp." Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: "Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. (Matt 26, 26-28)"

Sitatet hentet fra: 

- http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=2176

c. Hva er forskjellig i feiringen av nattverden i Den katolske kirke og Den protestantisk. lutherske kirken?
En katolsk messe er alltid en gudstjeneste med nattverd. De tror på at Jesus er tilstede med brød og vin. Messen blir også kalt for et messeoffer som er knyttet til troen og frelsen.
I Lutherske kirker så tror man ikke på brød og vin, men er Jesus er tilstede fysisk og dette kalles for konsubstansiasjon. Det er to substanser som eksisterer side ved side. Dette er ikke framtredende som i katolsk kirker. 

3. BØNNEN

a. Hvilken funksjon har bønnen?

Bønnens funksjon er å snakke med Gud fra hjertet. Bønnen består av å takke, interesser, ønsker o.l.

Det hjelper oss til å komme i kontakt med den allmektige. Noen ber om morgningen, før man skal spise og før leggetid. Katolisismen har man en bestemt bønneform som er knyttet fram til rosenkransen. Den får godt fram Jomfru Marias sentrale posisjon blant katolikkene. Innenfor selve kransen ber man de samme faste bønnene når fingrene glir mellom perlene.
Bønnen kan skilles mellom aktiv- og passiv bønn.
Når man er aktiv så er mennesket styr av vilje og forstand.
Passiv bønn er at mennesker gir slipp på alle ønsker og all egenvilje for å hvile i Gud. Når man ber kan man være helt stille. Kontemplasjon er mer dypere i forbindelsen til verden.

b. Hvordan brukes bønnen i messen? 

Når det blir holdt en messe i kirken så forteller presten ut i fra det som står i Bibelen og sier bønn. 

De som er i kirken lytte til presten, be en bønn osv. 

Bønnen vender mennesket til Gud og inngår derfor i gudstjenesten. I kirken så kan folk utgi utløp for sine sterke følelser.

4. I St. Olav domkirke er det flere store bilder, skulpturer og dessuten relieff som fremstiller Korsveien. Beskriv dem!

Kilde til bildet: http://tpl.asite.no/newpublic_pictures/site_generated/574126_st_olav_domkirk.___

Alt som er kirken symboliserer noe generelt. Bildene beskriver viktige personer fra kristendommen. 

Inni i kirken så går man inn i noe man kalle for "våpenhuset" hvor man skal legge våpen eller utstyr som kan regnes som våpen. I kirken ser man også bilder av Jesus i midten og til høyre, venstre siden så kan man se korsfestelsens hans. Blant annet så er det bilder av Maria, engler. 

Man kan se skulpturer av Maria som regnes som dronningen av engler for katolikker. Katolikkene ber til Jomfru Maria. I kirken kan man også se en liten skulptur av Olav den hellige som er inni i et fint bur fordi beinet hans ligger der inne, altså ekte skjellet ben. 

5. Hvorfor tror katolikkene på relikvier? Beskriv den synlige relikvien i St. Olav kirke!

Relikvie er gjenstander eller kroppsdel som assosieres med hellige personer. F.eks. Olav den hellige er en relikvie. Den hellige gjenstanden er ekte skjellet ben fra han som ligger begravd inni skulpturen i en fint bur. Grunnen til hvorfor katolikkene tror på relikvie er fordi det forsterker troen. 

Kilde til bildet: http://aomoi.net/blogg/bilder/st_olav_krk_armen.jpg

Det sies at det finnes en annen relikvie og det er en klut som har ansiktet til Jesus. Historien bak den handler om når en ung jente gir Jesus en klut fordi ansiktet hans blødde, og svetter under henrettelsen, korsfestelsen. Da Jesus brukte den til å tørke ansiktet sitt så kunne hun se ansikts merke av han som er stemplet i kluten.

Kilde til bildet: http://www.marypages.com/SaintVeronica.jpg

Dette kommer fra Legenden som St. Veronika og svetteduken. 

Den har blitt bevart i Peterskirken i Roma.
Duken er også kjent som Jesus hellige ansikt.

6. Kan du forklare hvorfor kirken anser det som viktig å gi menneskene synlige tegn på Guds nåde gjennom sakramentene?
 Det er fordi kirken holder det kristne fellesskapet og formidler oss om hva og hvorfor sakramentene er viktig å oppfylle. Sakramentene er kristelige ritualer som symboliserer Guds nåde. Som en oppfyllelse av en pakt er det inngått mellom kirken og Jesus. 

7. Er det noen sammenheng mellom sakramentene og synet på frelse?
I kirkesamfunnet så legger man vekt på sakramentene fordi de sees som nådemidler, altså hjelpe midler for  å kunne oppnå frelse. Det kjennetegnes hos katolikkene, ortodokse og lutheranere.
Tegnene er håndfast og fysisk, som i ritene forbindes med bestemte ord som er hentet fra handlinger om Jesus.

KILDER:

- http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/daap

- http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/relikvier_peo
- http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%A5p#Baptistsamfunn.2C_adventistsamfunn.2C_mennonitter_og_pinsebevegelsen

"Den kristne frelselæren"

Frelselæren i kristendommen kommer fra frelsehistorien, og de sentrale temaene er skapelsen, Jesus frelseren, kirken, det ondes problem og tidens slutt.

Historien innleder først med at Gud skapte en god verden.
Dette er selve skapelsen som startet alt.
Adam og Eva er de første menneskene som eksisterte i verden som levde i et paradis sammen med Gud. Paradiset hadde mange frukt delikatesser, men det var et tre som de fikk forbudt å hente frukt fra, et eple tre. Eplet var ikke lov å spise siden den gir kunnskap. Det er en slange som frister Eva og Adam til å ta eple fra Edens hage (hvor frukten befinner seg.)

Det ondes problem foregår ved at begge paret trosser Guds forhold.
Eva sin fristelse forsterkes og tok et bit av eplet, og deretter følger Adam etter.
Tilslutt blir begge to kastet av paradiset hvor de opplever smerte, slit og død.
"Denne frelsehistorien lærer oss at kunnskapens tre gir dem paret kunnskap om godt og ondt. Adam betyr jord, Eva betyr liv"(Ole Andrea, Eva Mila, Agnethe, Kvamme, Lindhardt, Steineger, 2008.)
Gjennom denne historien har vi mennesker kunnskap til å ikke bare skille mellom moral, men også at vi ar fri vilje til å kunne utføre bestemte handlinger.
Fortellingen symboliserer også at mennesker er ikke perfekte skapninger siden vi har gjort synder, men likevel har vi muligheten til å kunne bli frelst.

Jesus Kristus kommer til verden og blir sendt via Gud. Jomfru Maria er kvinnen som føder Jesus i Betlehem. I Bibelen så er Jesus budskapet. Han kom til verden for å frelse mennesker fra det onde.Hans oppdrag ble gjennomført gjennom at han  måtte gå gjennom smerte og lidelse for folket. Denne lidelsen skjedde ved at han fikk en smertende henrettelsemetode. Dette er det såkalte korsfestelsen.


Kilde til bildet: http://img.w3.no/1627/Jesus_Bible_Bread_of_Heaven.gif

Ordet frelse er betegnelse for redning. Altså å redde , få hjelp, men i en religiøs sammenheng betyr det å befri mennesker fra deres synder.
I kristendommen så er det sjelen som blir frelst fordi det er den som møter himmelen, legitime. Vi mennesker har lyst til å bli frelst slik at vi kan komme oss til paradiset eller "himmelen." Selve målet som kristen er å komme til Gud, altså hjemme igjen.

En måte for å kunne bli frelst på er å stifte som vil si at presten skal få høre syndene man har gjort og deretter frelser han oss. Dette er også en måte til å komme nærmere Gud på.
Dette innebærer at man skal leve godt og være snille mot alle mennesker og gjøre gode handlinger. Det sentrale som kristent tro er at man skal ikke gå imot Guds vilje.